Det høye tempoet i smelting av brevann og rapporter om flere smelteperioder i løpet av én vinter kan gi uventede virkninger lenger ned i kretsløpet.

Avviket fra den historiske "normalen" kan gi andre verdier og påvirke en rekke faktorer, som:

•
vannføring
•
flomnivåer
•
grunnvann
•
biodiversitet
•
avrenning
•
snødeponier
•
bekkeinntak

Alle verdier kan måles, men frem til i dag har det vært en kostbar affære å utstyre vassdraget med høyere redudans, det vil si flere parallelle målepunkter.

Tilsig har gjort noe med både kostnadene og teknologien.

Må overholde krav

Alle små og store kraftverk har etter Vassdragslovgivningen krav om å oppretholde minstevannføring i sine elver og bekker.

Vannet som skal slippes forbi inntaksdammer, luker, tapperør eller andre topografiske utsparinger, skal sikre at det alltid er vann i elva.

Tilsig leverer kameraer i felt som tillater umiddelbar visuell inspeksjon.

Paradokset er at endringer i smeltevannsperioder kan forrykke dette regimet, dersom man støtter seg til historiske data. Dersom endring i vannmassene overstiger det antatte, kan løsnende jordmasser raskt endre et bekkeleie.

Skjer disse små endringene år for år, er det ikke sikkert det fanges opp tidlig nok.

Det er ikke alltid mulig å se erosjon med det blotte øyet, men med sensorer og datatransport over 5G-nettet levert av Tilsig fanges det opp og mates inn i IT-systemene til vannkraftprodusentene.

Fanger opp avvik

En liten centimeter i vannstandsforskjell kan utgjøre mange kubikk vann, og kan påvirke beslutningene om når og hvor uttak av vannkraft skal skje.

Det kan derfor være avgjørende viktig å stå utrustet med tilstrekkelig antall målestasjoner (og godt nok plassert) for å tidlig kunne lese avvik fra tilsigsprognoser og historiske data, for å ta kvalifiserte beslutninger om regulering av vannet.

En av de aller viktigste avgjørelsene som tas ved et kraftverk er når man skal la vannet passere, så man ikke bidrar til ubalanse i nettet.

Hvis du vil lære et faguttrykk, så kalles det i bransjen forbitapping - og dette gjøres blant annet for å tilpasse produksjon og etterspørsel.

Når prognosene avviker fra realiteten, kan det sendes for mye produsert kraft inn, eller for lite.

Kraftsystemet må til enhver tid være i balanse for å sikre at frekvensen er 50Hz. Dersom produksjonen ikke tilsvarer forbruket, vil frekvensen endre seg.

Tilpasning til klimaendringene

– Den store bresmeltingen er en øyeåpner for folk. Bresmeltingen er et veldig tydelig signal på klimaendring, sier breforsker Liss Marie Andreassen i NVE til NRK. NVE kartla for tre år siden alle breene i Norge. Da kom de til at 20 breer hadde forsvunnet siden forrige måling i 2006.

Les saken her: Isbreer smelter i rekordfart

Vi kan ikke påvirke isbreene, men vi kan måle hvert eneste avvik.

Vi vet i dag ikke nok om hvilke andre forhold som kan påvirke vannveiene og de tilstøtende områdene. Myrsig og grunnvannsforhold kan overvåkes via satellitt i dag, men hva om også disse feltene endrer karakter?

Det kan ofte bli kostbart å ikke ha full kontroll over vannføringen fra fjell til turbin.

Vi ville gjøre noe med datatilfanget og tilgjengeligheten, og optimalisere beslutningsprosessene.

Derfor startet vi Tilsig, og vi har utviklet en teknologi med et nettverk av IoT-sendere som sender data og bilder direkte inn i kraftverkets IT-systemer.